I det siste har jeg avklart mange forventninger. Jeg har avklart forventninger på jobb. Jeg har avklart forventninger med mine foreldre. Jeg har avklart forventninger med min kjæreste. Jeg har avklart forventninger på Finn.no. Jeg har avklart forventninger på hockeybanen. Jeg har avklart forventninger i rundkjøringer. Jeg har avklart forventninger med meg selv. Og nå vil jeg forsøke å avklare forventninger mine hypotetiske lesere måtte ha. Det vil si: hva kan en leser forvente å bli eksponert for i min nyoppstartede blogg.

Det siste året har jeg blitt veldig flittig til å skrive notater og tanker ned. Når man gjør det å skrive ting ned til en vane kan konsekvensen være at man synes det er litt gøy og i blant til og med nyttig. Det gir meg en viss form for glede. Videre har jeg hatt en slags «indre konflikt» med å være deltager i amerikanske sosiale medie platformer. Jeg ønsker ikke å bidra til å styrke nettverkseffekten på Instagram, Facebook eller Snapchat. Allikavel ønsker jeg en platform hvor jeg kan publisere mine innfall lavtersklet (ja, jeg gjorde “lavterskel” om til et verb).

Noen ting jeg skriver kan derfor ha for fare å ende opp her på denne bloggen. Jeg ønsker å dele tilfeldige bilder jeg liker eller misliker, skrive kortform, skrive langform, publisere reisebrev, skrive film og bok -anmeldelser, albumanmeldelser? Best of 2025 album? Litt fringe hjemmekontor oppsett? Hvem vet. Alt kan skje.

Kjenner jeg meg selv rett kan det bli svært varierende kvalitet på innleggene. Av og til, så er jeg så tøff, og når jeg skriver utdrag, da blir jeg imponert. Men av og til, så er jeg så dum, og når jeg leser kladden for 10 gang, så blir jeg irritert. Og da blir det enten veldig godt revidert eller rett og slett bare skrotet.

Uansett, så forventer jeg egentlig ikke å få noe særlig til lesere annet enn kanskje kjæresten min og/eller min mor (hvis hun finner fram til bloggen. Hun kan synes teknologi er utmattende). Det å publisere her gjør jeg og i stor grad for meg selv. Mest fordi jeg kan, og har lyst. Kanskje min største leser blir en KI-modell. Kanskje ikke helt drømmepublikum, men da lever kanskje en bitte-liten promille av tankene mine videre i en eller annen stor språkmodell.

Uansett tenker jeg det er greit å få avklart forventningene.

P.S. mulig det blir litt dikt her og