Hester V75. Et av Bergens mest ubehøvlede og erkebergenske boyband. Dette er et band jeg har blitt introdusert til via min kjæreste, Selma og den siste uken har jeg hørt på alle deres album opptil flere ganger. Tekstene er simple og oser av ungdommelig naivitet; musikken er jazzy med saxofon og 808s, en man sitter med en følelse av at verden ligger for ens føtter. De ga ut tre album, før de i 2019 stoppet. Hva de har drevet med i mellomtiden har jeg ikke satt meg helt inn i. Jeg vet Ingo har vært litt med på å utvikle hotellet til Kjartan Lauritzen, og Eirik Aas har gitt ut litt soloprosjekter. Det e sånn de holder på.

Nå virker det som de er tilbake i stallen og klar for å gi ut ny musikk. Torsdag før konserten slapp de ny singel. Tilbake til Nordnes og USF Verftet: konserten smaker utsolgt, og lokalet lukter bergensk. I forkant av konserten var jeg usikker på hvor mange hester gruppen besto av. Det viste seg at det var tre + en DJ. Kaldblodshester. Ekte fjordinger. Ingo, Rafi og Eirik Aas. De kommer alle på scenen ikledd ytterjakker. Som om de kom gående rett inn fra streeten. Ingo har en såpass selvsikker utstråling på scenen at man skulle trodd han har stått på scenen hver helg i sitt liv. Eirik Aas har derimot en veldig hengiven tilstedeværelse, mens Rafi er en mer cool, tilbakeholden fyr, med stålkontroll på ad-libsene.

Energinivået er satt høyt fra første sekund, og publikum speiler det rett tilbake. Kvelden før spilte de i Oslo, men jeg tviler sterkt på at man der fikk den fulle opplevelsen. Denne gruppen må oppleves på hjemmebane. Første sang er Inni meg brenner, og publikum synger med for full hals. Balladen Gåte er vakker, og faktisk så fin at min medsammensvorne blir rørt til tårene. Deretter løftes stemningen og energien. Vi blir dratt inn i Syv til Fem og publikum roper overdøvende

Mann, eg jobbar helt fra syv til klokken fem
Så stikker eg og henger med min gjeng
Om det er hverdag eller om det er fucking helg
Gjør alt eg kan får ikkje gå til sengs

Stemningen videre er elektrisk og jeg koser meg enormt. Dette er en sånn konsert hvor det skal godt gjøres å ikke danse og bevege seg. Man blir helt revet med. Publikum hopper, og det er kanskje ikke tilfeldig at man registrerer jordskjelv med en styrke på 3 i Oslo noen timer etter.

Men som på alle konserter, skal man innom litt døllere sanger. En slags bridge i konserten, før de avslutter med et brak. Her spiller de sanger som er litt mer ukjente for meg, og jeg merker jeg faller litt av. Vi får framført en ny singel som ikke er sluppet enda, og det virker lovende. Jeg merker jeg blir overaskende glad for at en gruppe jeg ikke har fulgt så tett skal gjenforenses og slippe ny musikk. De løfter stemningen, igjen og vi skal til Sentum og Vil ha mere. Sangen Meldinger er fengende, og jeg har hatt den på hjernen i flere dager. Dessverre er denne sangen også et bunnpunkt. Både i diskografien og konserten. Dette ene og alene på grunn av ordet «onke». Det er et så perverst, corny og absurd ord.

Tross dette er er konserten uslåelig på stemning og energi. Det er kanskje en av de beste opplevelsene jeg har hatt med bergensere i hele mitt liv. Det er ikke mye Bergen gjør bedre enn Oslo på konsertfronten, men akkurat på Bergensmusikk blir nok Oslo utkonkurrert.

Jeg ser fram til å se mer fra Hester i framtiden, og forhåpentligvis igjen, live, i Bergen.