Getting Killed
Tidsforløp av mine notater om albumet:
Litt busy. Men fint.
Etter andre gjennomlytt måtte jeg bumpe scoren opp (fra 7). Bedre enn jeg først fikk inntrykk av.
Bumper helt opp til 10
Jeg blir bare mer og mer fan av dette albumet. Den første sangen jeg bet meg merke i var Bow Down. Det ene jeg liker med sangen er tekstlinjene hvor Cameron Winter (eller Mick Jagger som Selma forveksler han med) synger
I was a sailor, and now I’m a boat
I was a car, and now I’m the road
Ganske enkelt og greit og egentilg, ikke noe hokus pokkus. Jeg synes det er morsom lyrikk. Det er liksom en litt absurd ting å synge, som jeg synes gjør det komisk og autentisk. Komiautentisk. Jeg ser for meg Cameron sånn her:

Det andre jeg liker med sangen er hvordan Max Bassin på trommer og Emily Green på gitar spiller en “komplementærrytme”. Det synes jeg er utrolig stilig. En dag skal jeg komponere min egen sang med gitar og trommer, og da bør ingen være overrasket over å bli møtt med komplementærrytme.
Dette med “sailor” og sjømenn er et gjentagene tema i albumet. For eksempel på Au Pays du Cocaine
Like a sailor in a big green boat
Like a sailor in a big green coat
You can be free
You can be free and still come home
Visstnok er fargen grønn forbundet med ulykke for sjømenn. En båt bør derfor aldri være grønn. Denne sangen er og den siste sangen jeg bet meg merke i. Det vil si, jeg hadde andre sanger på repeat lenge før denne. Men nå synes jeg den er en av de fineste. Dette er et album hvor flere og flere av sangene har grodd på meg, og jeg føler jeg har en ny favoritt hver gang jeg lytter gjennom.
Mye av det jeg liker ved albumet er ikke bare tekstene, men den litt teatralske måten Cameron synger på. Det oppmuntrer til å dvele litt ekstra ved teksten og prøve å forstå hva det egentlig er han prøver å formidle. Jeg synes også det instrumentale er utrolig bra. Hvert instrument utfyller hverandre på en veldig god måte. Det kan oppleves litt rotete, dog på en intensjonell måte. Jeg har jo allerede dratt fram komplementærrytmen på Bow Down, men hør for eksempel òg på den noe anmassende “koringen” på Getting Killed. Veldig annerledes, men også veldig passende. Veldig i stil med albumprodusenten Kenny Beats. Hr. Beats er en utrolig dyktig produsent. Jeg kjenner i utgangspunktet hovedsaklig til han via hans arbeid i Hip Hop miljøet med artister som Denzel Curry og Vince Staples, men også fra youtube showet The Cave[0].
Jeg håper de skal på Roskilde til sommeren.